Turen rundt Les Aravis fjellkjeden St Jean de Sixt til les Confins

TUREN RUNDT LES ARAVIS FJELLKJEDEN
1 ETAPPE: ST JEAN DE SIXT – LES CONFINS- VIA COL DES MOUILLES OG LA TETE DE DANAY
LENGDE: 4 TIMER
+770m / -385 m

Etter å ha forlatt hotellet Beau Site, ta veien til venstre som går i retning av bensinstasjonen TOTAL.
Derfra tar du veien i retning La Clusaz til du kommer til et lite bedehus som ligger 250 m etter de store hyttene som ligger i området kalt ” La Clairiere ”. Du vil se at det er skiltet. Ta veien som går oppover til venstre helt til du når den lille hyttegrenden som kalles Mont Durand. Ta så veien til høyre som går mellom husene og som går så til høyre nedover en dal før veien fører deg inn i skogen skarpt venstre.
Stien går oppover i skogen og skal gå til venstre rundt fjellet du ser over deg.

De sjarmerende fjellgårdene en går forbi

 

Ved det første krysset, ta til venstre, først en liten vei så en sti som går opp i retning av des Mésers- les Mouilles. Stien krysser en skogsvei ( skilt )og går oppover til foten av et bratt fjell. Litt senere ender stien opp i en skogsvei, ta denne ca 10m og ta så en ny smal sti som går skarpt oppover til høyre. Skiltet, se også røde piler på bakken. Skilt som indikerer høydemeter 1280m.
Når du når toppen, ta til venstre og gå til hytten som ligger på Col des Mouilles – 1368 m-
Dette er ca 1t.45 min fra start.
Ta den lille veien / stien som går videre oppover til venstre i retning av Tete de Danay og som vil ta deg opp til hytten som ligger på 1561 m i løpet av ca 45 min.Forlat skogsbilveien som ligger på venstre side og gå mot toppen retning Tete de Danay ( 15 min til toppen ) .
Nydelig utsikt fra toppen over hele fjellkjeden Les Aravis.
La Tete de Danay 1731 m , 1 time fra Col des Mouilles
( stort kors i stål på toppen som ligner på en mast )
Forsett retning øst med retning spissen på 1579 m og så ta retningen Lajoux.
Ved krysset ta stien til høyre som går bratt nedover i retning Kapellet til les Confins.
Du befinner deg nå 45 min fra la Tete des Danay.
Gå nedover til høyre for å ende opp på bilveien som kommer fra La Clusaz, gå forbi innsjøen Le Lac des Confins( under deg ) og du når hotellet Bellachat , 1 km lenger ned.

Servering og ysteri

 

Reisereferat fra Como sjøen

Reisereferat fra Como sjøen- / 16-18 juli 2009

Dampbåten er fremdeles i bruk

Vi ankom Como etter et par dager i Milano. Etter å ha forlatt Milano i 33¤ ankom vi Como hvor det var en bris og ikke så høy luftfuktighet. Temperaturen hadde nå droppet til 30¤, og det var langt mer behagelig.
Vi kjørte fra Como by opp langs venstre bredd ettersom Tom hadde notert at Varenna, hvor vi skulle bo, lå på venstre bredd av Comosjøen, ganske høyt oppe. Trafikken var tett, og det gikk langsomt. Veien snirklet seg gjennom de små landsbyene og trafikken stoppet stadig når noen av de lokale skulle stoppe for et ærend, det være seg hente en avis, sigaretter, brød hos bakeren eller annet.

Det pussige var at jeg ikke kunne finne Varenna på kartet. Vi konkluderte med at kartet vi hadde var i stor skala og Varenna var en liten by; dette måtte være forklaringen.
Tiden gikk, klokken var blitt ett, og vi hadde kommet til Menaggio. Vi bestemte oss for å stoppe og spise lunsj. Vi fant en hyggelig restaurant langs vannet med utsikt over sjøen.
Tom spurte vår imøtekommende kelner om han visste hvor Varenna var og da pekte kelneren på en liten landsby ved vannet på den andre siden av innsjøen; der er Varenna. Til alt hell, viste det seg at det gikk ferger hver halve time fra Menaggio til Varenna….Vi snakket ikke mer om den episoden, men vi ble enige med oss selv at vi fortest mulig skulle anskaffe et mer detaljert kart over Como sjøen.
Turen over med fergen tok 15 min og gav oss muligheten til å bli kjent med Varenna fra sjøsiden.

Varenna er en hyggelig liten landsby som ligger helt nede ved vannet. Hotellet Emilio, hvor vi skulle bo, er et tidligere kloster som ligger ganske høyt oppe i fjellsiden, ca 100m opp fra vannet.

Hotellet er fremdeles eid av den katolske kirke som har ansatte som driver hotellet for dem.
Den særegne beliggenheten gjør at ankomsten er litt spesiell: Etter å ha tatt en trang liten vei opp fra sentrum med noen skarpe svinger, kommer man til en liten parkeringsplass tilhørende hotellet. Her ligger resepsjonen og restauranten på et lite platå. Herfra tar man en kabelheis montert i fjellsiden, først en, og så skifter man over til nr 2. Så ankommer man selve hotellet liggende som et ørnereir langs fjellsiden.
Vi hadde fått en liten suite med en egen overdekket terrasse med fantastisk utsikt over Comosjøen. Vi kunne se de 3 armene til sjøen ( Como-sjøen deler seg som en y fra midten ).
Om kvelden fikk vi et hyggelig måltid nede i Varenna, hvor vi hadde fått bord med utsikt fra en nydelig beliggende terrasse litt opp fra havnen. Vår joviale italienske vert serverte oss en deilig 3 retters meny. Han sto selv på kjøkkenet men var ofte ute og snakket med gjestene.
I løpet av natten skiftet været, og vi våknet til overskyet vær og regn. Inspirert av en av guidebøkene, bestemte vi oss for å dra på en biltur litt innover i landet mot noen fjellpartier for så å dra sydover til Lecco og opp til Benaggio. Været lettet ganske raskt og vi stoppet underveis for å gå en 2 timers fottur opp til Mont Primo, en fjellhøyde før landsbyen Benaggio.
Stien var bred og fin. Vi så mengder med haggel liggende på bakken fra uværet natten før.

Vi gikk forbi noen kuer. Min overraskelse var stor da jeg så at oksen sto blant dem men han var rolig.
Vi tok en rundtur og gikk ned en dal. Fra dalen gikk det bilvei opp til passet hvor vi hadde parkert bilen. Det begynte å skye seg til, og vi følte noen regndråper. Tom foreslo at vi skulle haike. Som sagt så gjort og vi fikk haik med 2 italienske bønder i en liten pickup. Vi trodde vi skulle sitte på lasteplanet men nei, de ville ha oss inn i bilen på de små setene bak dem. De spurte om vi snakket italiensk. Tom sa at det gjorde ikke han men pekte mot meg og sa at hans kone snakket litt. Dermed satte de 2 i gang på italiensk som om jeg snakket språket flytende. Jeg hakket i vei men vi klarte å forstå hverandre. De var nysjerrige på hvem vi var, hvor vi kom fra og hvilken tur vi hadde gått. De var utrolig søte og vennlige.
Vi kjørte så opp til Benaggio for å ta fergen over til Varenna. Benaggio ligger vakkert til på tuppen av halvøya som ligger i midten av sjøen på halvøya som stikker opp mellom Como og Lecco. Benaggio har mange vakre gamle bygninger, her har det lenge vært turisme.

Vi fikk en fin og variert dag med flotte landskaper men nå begynte det å skye til og regnet pøste ned.
Fra vår terrasse ble vi sittende og se på et formidabelt tordenvær. Lynene og tordnene gjallet mellom fjellene og over sjøen. Det var spektakulært.


Tekst og foto
Margaretha Ramm

Fra Sospel til Eze s / Mer -2 dagers tur med hotelovernatting i St Agnes

2 DAGERS FOTTUR PÅSKEN 2009 fra Sospel til Eze sur mer

1 ETAPPE SOSPEL – ST AGNES – 9. APRIL 2009
Varighet: ca 5 timer.
Opp/ ned 700m

Vanskelighetsgrad: Middels

Sospel ligger nordøst for Nice, ca en times tur med toget. Det er en sjarmerende togreise som tar deg forbi Peillon, l’Escarene og så Sospel. Toget fortsetter oppover Rojadalen og til Tende.
Sospel er en koselig liten by, som ligger ved elven Bevera. En gammel bro krysser elven midt i byen. På broen er det et gammelt tårn som fungerte som bomstasjon i middelalderen. Handelsreisende betalte toll i Sospel når de skulle videre oppover saltdalen mot Torino.

Vi orienterte vi oss på turistkontoret hvor fotturen starter. Her fikk vi nødvendig informasjon fra en hyggelig dame: Kryss jernbanelinjen og gå oppover veien retning Col de Castillon ca 200 m. Der finner du stien skarpt opp til venstre. Pass på å ikke ta starten på GR 52, som vil bringe deg for langt østover.
Været var fint, og vi var glade for å være igang. Idag skulle vi gå til St Agnes. Jeg hadde beregnet at det ville ta oss 5-6 timer. Første målet var Col de Castillon.
Turen starter med en tøff stigning på 600 m og en drøy time senere var vi over det verste. Det var fritt og fint utsyn både bak oss mot fjellene i Mercantour-massivet, og et bølgende frodig landskap foran og rundt oss. Stien var tydelig og lett å gå. Vi fulgte de gule merkene.

På åskammen deler plutselig stien seg. Vi var sterkt i tvil om hvilken sti vi skullle følge. Herman mente vi skulle holde kotehøyden, mens andre mente at ifølge kartet skulle vi også litt nedover. Stien til høyre og nedover var gulmerket så vi valgte denne.
Det skulle vi ikke gjort. Stien brakte oss nesten helt ned i dalen til høyre. Det viste seg at vi hadde tatt en sti brukt av jegere. Vi havnet på bilveien opp mot Col de Castillon. Så hva gjør vi nå? Vil vi nå St Agnes innen rimelig tid? Har jeg feilberegnet lengden på turen?
Jeg stoppet en postmann på vei i sin lille, gule bil og spurte om det var noen buss som gikk forbi. Jo, han mente at han hadde sett en buss av og til og ønsket oss lykke til.
Vi satte oss ned på en steinmur og spiste vår niste. Stemningen var litt laber. Men mens vi lurte på hvor lang tid det ville ta å gå bilveien opp til Col de Castillon, ser jeg en hvit buss slynge seg sakte oppover veien mot oss. Samstemte roper vi glade i kor: BUSSEN!
Jeg stiller meg midt i veien og stopper bussen. Sjåføren og passasjerene så undrende på denne gjengen med ryggsekker og turklær. Det var kjempeflaks; bussen går bare 3 ganger om dagen!
Vel opp på Col de Castillon finner vi skiltene til St Agnes med litt hjelp fra en vennlig kvinne som bodde her. Her var en klynge med 3-4 hus.
Det er en bred og fin kjerrevei som bringer oss til St Agnes. Skiltet angir 8,5 km.
Det gikk nedover nå med fin utsikt sydover. Vi synger sanger fra 70- tallet og stemningen er høy.
Etter en times tid skimter vi den lille landsbyen St Agnes . Det er en ” village perché” og ligger som limt høyt oppe langs fjellklippen. ( Perché betyr å befinne seg høyt oppe ).
St Agnes er en idylliisk liten landsby med fantastisk utsikt mot kysten. Vi kan se Menton og helt til den italienske grense. Landsbyen var ment å ha en viktig historisk rolle ettersom den var siste skanse i forsvarskjeden Maginot som ble bygget mellom første og andre verdenskrig. Det er et militært fort i landsbyen som man kan besøke.

Vi tok inn på det eneste hotellet i landsbyen, Hotel St Yves. Rommene er enkle, men har en god seng og utsikt mot dalen.
En dusj er velkommen, men dusjkabinettet er så lite at det er umulig å plukke opp såpen hvis du er uheldig å mister den på gulvet!
Vi rusler rundt i landsbyen og besøker kirken, den lille souvenirbutikken, smale gater og smug pyntet med blomster, bouleplassen og kafeen - alt hva en fransk landsby skal inneholde!
Jeg setter meg ned i spisesalen for å slappe av og lese bok. Jeg overhører en samtale mellom kokken og servitøren:
Du, det er jo Påske nå og er det ikke en litt spesiell dag imorgen, spør servitøren.
Jo, svarte kokken, det er Langfredag.
Hva skjedde Langfredag, spør servitøren.
Jo, da ble Kristus korsfestet og drept.
Jaha, svarer servitøren ettertenktsomt, så Jesus døde 10 april?
Jeg måtte ta meg sammen for ikke å le...
Vi spiste en deilig middag med mange retter. De serverte god hjemmelaget husmannskost: Paté, varm squashterte, raviolis, villsvingryte, kanin i rødvinssaus , fruktterte etc.

DAG 2: ST. AGNES – EZE SUR MER – 10. APRIL
UTSIKT OVER MIDDELHAVET
Vi våknet til fuglekvitter og kirkeklokker i det fjerne. Vi betaler regningen: Overnatting, middag m/vin og frokost kom på 90€ pr pers.
Neste etappe var St Agnes – Eze s/ mer. Vi skulle gå helt ned til kysten. Denne etappen er litt lenger og beregnet til ca 7 timer.
Planen var å følge GR 51 via Gorbio til La Turbie, derfra til Eze og så ned til Eze s/ mer, hvor vi skulle ta toget tilbake til Nice.

Sjebnen tvang oss til å legge om våre planer: Etter en times gange oppdaget vi at stien ned til Gorbio var stengt p.g.a. jordras, og vi måtte ta bilveien opp til Col de la Madone.
Etter en rast utenfor ruinene til et tidligere vertshus, gikk turen sydover mot Monaco. Det var ikke alltid like lett å følge stien, men alle var skjerpet etter gårdsdagens fadese.
Jeg møtte en dame, sittende på en sten langs stien med to gjeterhunder. Hundene virket urolige og hun holdt hardt i den ene. Jeg spurte om hundene var greie, noe hun forsikret. Da jeg gikk forbi, fulgte imidlertid den ene hunden etter meg uten at jeg visste det. Og plutselig hogg den til i leggen min bakfra. Jeg skvatt ,men heldigvis hadde den ikke bitt meg til blods. Jeg kvatt litt!
Nå kunne vi se Middelhavet. Stien begynte å gå bratt nedover.
Vi havnet utenfor innhegningen til Radio Monte Carlo, med Monte Carlo rett under oss. Utsikten er storslagen.
Vi passerer golfbanen til Monaco, og treffer GR 51 igjen etter å ha gått et stykke langs bilvei.
Stien bringer oss ned til landsbyen La Turbie. La Turbie er kjent for det store romerske monumentet, Trophee des Alpes, som ruver 35 m høyt. Det ble reist i av romerne for å markere det høyeste og mest strategiske punktet på veien de bygget til Provence.

Klokken er 14:00, og vi er sultne. Noen hofter og knær har begynt å knirke; vi er ikke lenger 20!
Vi bestemmer oss for å innta lunsj på en hyggelig restaurant med utsikt over havet: La Terrasse. Her blir vi godt tatt imot og får en deilig, velfortjent lunsj.
Jeg regner med at det er 2 timer igjen til Eze, men luften er gått litt ut av ballongen, så vi velger å ta en drosje tilbake. Den kostet 20€ pr pers.

Anbefalinger:
Kjøp blå Michelin turkart: Vallee de Bevera og Menton-Nice

Tarte au citron meringue

TARTE AU CITRON DE PEYRUDETTE

Une delicieuse tarte au citron qui vient de la Creuse.

Først må en lage en tertedeig:

400 g mel
200 g smør
en knivsodd med salt
2 spiseskjeer med sukker
1 egg

Ha smøret i melet i små terninger. Bland det hele sammen. Ha i litt kaldt vann for å gi mer fuktighet for å binde deigen.
La deigen hvile et par timer i kjøleskapet eller i en kjeller.

Lav sitronkremen:

4 hele egg
250 g sukker
2 pene sitroner

Sitronene tar du å rasper skallet av. Press sitronene for å ta saften.

Bland eggene og sukkeret i en tykkbunnet kasserolle. Det er viktig å blande egg og sukker godt men ikke piske det for mye. Sett kasserollen på en plate med lav varme og rør med en treskje. Blandingen skal tykne men ikke koke for da skiller den seg.

Når den begynner å tykne ta kasserollen av varmen og pisk det hele godt sammen.

Hvis du har vært så uheldig at massen skiller seg så ta det opp i en mixmaster og pisk godt. Da kan det hende du klarer å binde massen igjen.

Ta deigen og rull den ut. Legg deigen i en terteform. Prikk deigen med en gaffel og stek den i en ovn på 180 ¤ i ca 10 min.

Ta ut deigen og legge sitronfyllet i terten og stek den på 175 ¤ i ca 20 min. Du må sjekke underveis. Terten skal se gylden og fin ut når den er ferdig.

Man kan ha på et lag med eggehvite som er pisket stiv med melis og la det blir som et marengslokk på terten. Lokket stekes ytterligere 15 min øverst i ovnen.

Oppskrifter

OPPSKRIFT TIL FRANSK SJOKOLADEKAKE

” Le classique au chocolat ”

4 egg  ( separer egghvite og plomme )

200 g sukker

200 g kokesjokolade

3 spiseskjeer med sterk traktekaffe

150 g smør

1 toppet spiseskje med mel eller 1 teskje med maizena

1 rund kakeform på 23 cm diameter

Når jeg laver kaken pleier jeg å doble oppskriften.

Smør kakeformen og dryss mel inne i formen som du ” slår ” rundt i formen. Hell vekk overflødig mel.

Forvarm ovnen 175 ¤

Bland eggeplommene og sukker til de utgjør en hvit fast krem.( eggedosis )

Smelt sjokoladen og kaffen i en tykkbundet kjele som du har tatt i vannbad. Lav varme.

Arbeid massen til den er jevn og flytende. Ta i smøret i små terninger og smelt smøret inn i sjokolademassen. Vend sjokolade/ smør massen forsiktig inn i eggedosisen.

Pisk opp eggehvitene med en knivsodd salt. De må piskes helt stive.

Vend så de stive eggehvitene litt etter litt i sjokolade og eggemassen.

Hell denne massen i formen og stek den på en nedre ribbe i ovnen. Bruk varmlufts oven hvis mulig.

Den skal steke i 20 ¤.  Legg på fuktet matpapir eller bakepapir på toppen av formen. Stek den 5 min til men sjekk underveis hvordan stekingen går frem. Kaken er stekt når den fremdeles er litt fuktig i midten. Bruk en strikkepinne. Hvis det henger litt igjen når du stikker pinnen inn er den ok.

Kaken serveres i små porsjoner. Den er deilig som dessert servert men en vaniljekrem. Den kan også skjæres i små terninger og brukes som konfekt.

Bon appetitt !

Margaretha