 |
| Dampbåten er fremdeles i bruk |
Vi ankom Como etter et par dager i Milano. Etter å ha forlatt Milano i 33¤ ankom vi Como hvor det var en bris og ikke så høy luftfuktighet. Temperaturen hadde nå droppet til 30¤, og det var langt mer behagelig.
Vi kjørte fra Como by opp langs venstre bredd ettersom Tom hadde notert at Varenna, hvor vi skulle bo, lå på venstre bredd av Comosjøen, ganske høyt oppe. Trafikken var tett, og det gikk langsomt. Veien snirklet seg gjennom de små landsbyene og trafikken stoppet stadig når noen av de lokale skulle stoppe for et ærend, det være seg hente en avis, sigaretter, brød hos bakeren eller annet.
Det pussige var at jeg ikke kunne finne Varenna på kartet. Vi konkluderte med at kartet vi hadde var i stor skala og Varenna var en liten by; dette måtte være forklaringen.
Tiden gikk, klokken var blitt ett, og vi hadde kommet til Menaggio. Vi bestemte oss for å stoppe og spise lunsj. Vi fant en hyggelig restaurant langs vannet med utsikt over sjøen.
Tom spurte vår imøtekommende kelner om han visste hvor Varenna var og da pekte kelneren på en liten landsby ved vannet på den andre siden av innsjøen; der er Varenna. Til alt hell, viste det seg at det gikk ferger hver halve time fra Menaggio til Varenna….Vi snakket ikke mer om den episoden, men vi ble enige med oss selv at vi fortest mulig skulle anskaffe et mer detaljert kart over Como sjøen.
Turen over med fergen tok 15 min og gav oss muligheten til å bli kjent med Varenna fra sjøsiden.
Varenna er en hyggelig liten landsby som ligger helt nede ved vannet. Hotellet Emilio, hvor vi skulle bo, er et tidligere kloster som ligger ganske høyt oppe i fjellsiden, ca 100m opp fra vannet.
Hotellet er fremdeles eid av den katolske kirke som har ansatte som driver hotellet for dem.
Den særegne beliggenheten gjør at ankomsten er litt spesiell: Etter å ha tatt en trang liten vei opp fra sentrum med noen skarpe svinger, kommer man til en liten parkeringsplass tilhørende hotellet. Her ligger resepsjonen og restauranten på et lite platå. Herfra tar man en kabelheis montert i fjellsiden, først en, og så skifter man over til nr 2. Så ankommer man selve hotellet liggende som et ørnereir langs fjellsiden.
Vi hadde fått en liten suite med en egen overdekket terrasse med fantastisk utsikt over Comosjøen. Vi kunne se de 3 armene til sjøen ( Como-sjøen deler seg som en y fra midten ).
Om kvelden fikk vi et hyggelig måltid nede i Varenna, hvor vi hadde fått bord med utsikt fra en nydelig beliggende terrasse litt opp fra havnen. Vår joviale italienske vert serverte oss en deilig 3 retters meny. Han sto selv på kjøkkenet men var ofte ute og snakket med gjestene.
I løpet av natten skiftet været, og vi våknet til overskyet vær og regn. Inspirert av en av guidebøkene, bestemte vi oss for å dra på en biltur litt innover i landet mot noen fjellpartier for så å dra sydover til Lecco og opp til Benaggio. Været lettet ganske raskt og vi stoppet underveis for å gå en 2 timers fottur opp til Mont Primo, en fjellhøyde før landsbyen Benaggio.
Stien var bred og fin. Vi så mengder med haggel liggende på bakken fra uværet natten før.
Vi gikk forbi noen kuer. Min overraskelse var stor da jeg så at oksen sto blant dem men han var rolig.
Vi tok en rundtur og gikk ned en dal. Fra dalen gikk det bilvei opp til passet hvor vi hadde parkert bilen. Det begynte å skye seg til, og vi følte noen regndråper. Tom foreslo at vi skulle haike. Som sagt så gjort og vi fikk haik med 2 italienske bønder i en liten pickup. Vi trodde vi skulle sitte på lasteplanet men nei, de ville ha oss inn i bilen på de små setene bak dem. De spurte om vi snakket italiensk. Tom sa at det gjorde ikke han men pekte mot meg og sa at hans kone snakket litt. Dermed satte de 2 i gang på italiensk som om jeg snakket språket flytende. Jeg hakket i vei men vi klarte å forstå hverandre. De var nysjerrige på hvem vi var, hvor vi kom fra og hvilken tur vi hadde gått. De var utrolig søte og vennlige.
Vi kjørte så opp til Benaggio for å ta fergen over til Varenna. Benaggio ligger vakkert til på tuppen av halvøya som ligger i midten av sjøen på halvøya som stikker opp mellom Como og Lecco. Benaggio har mange vakre gamle bygninger, her har det lenge vært turisme.
Vi fikk en fin og variert dag med flotte landskaper men nå begynte det å skye til og regnet pøste ned.
Fra vår terrasse ble vi sittende og se på et formidabelt tordenvær. Lynene og tordnene gjallet mellom fjellene og over sjøen. Det var spektakulært.
Tekst og foto
Margaretha Ramm
