Grand Canaria- Rundtur fra Soria til Presa og Chiradammen

FOTTUR - RUNDTUR FRA SORIA TIL PRESA OG CHIRADAMMEN

HØYDEMETER: 350M

VARIGHET: CA 4 TIMER, INKL LUNSJ STOPP I CHIRA

UTSTYR: FJELLSTØVLER +TURKART NR 237 / 1:50 000- GRAND CANARIA

_______________________________________________________________________________

Kjør vei GC 505 fra Arguineguin til Soria. Det er 23 km langt og tar ca. 40 min. Veien går inn en lang og frodig dal. De siste 4 km er meget svingete, veien er smal og med en bratthetsgrad på ca. 14%.


Den frodige og pene dalen opp til Soria

Soria er en liten søt landsby med hvitkalkede hus og små hageflekker. Midt i landsbyen er det en parkeringsplass , her kan du parkere bilen. Det ligger en kafe-restaurant på plassen like ved.
 Fra landsbyen ser man ned på den store vanndemningen som ble bygget i 1982. Den er den største på Grand Canaria.  Den er av vesentlig betydning for vanningen av jordbruksområdene langs dalen helt ned til Maspolamas. Etter mye nedbør i høst, er den nå på sitt fulleste siden 1991. Vannet er 86m høyt i demningen.



Gå ned den lille veien som bringer deg til dammen. Gå over dammen og ned på den andre siden. Her finne du stien som bringer deg rett opp til passet foran deg. Det tar ca 45 min til toppen. Stien er helt grei men til tider grusete. Stien er ikke skiltet så pass godt på og følg fotsporene og se etter steder hvor de har satt opp små varder. De indikerer veien videre. Du vil få nydelig utsikt over Soria, innsjøene og området rundt på vei oppover.

Stien er ikke godt merket

På toppen kommer du til en gruset vei. Ta den til venstre mot Presa. Du vil få en ny demning og en innsjø på høyre hånd. Etter ca 1 km tar du veien ned mot Presa som du vil se innerst langs bredden av vannet.  Presa er en søvnig liten landsby . Det er grønt og frodig rundt. Fra landsbyen ser man oppover mot Cruz Grands og Pico de las Nieves.  



I utkanten av landsbyen tar du veien til venstre. Etter 200 m vil du finne den lille kafeen med en liten terrasse: Snak Bar Alle Vista. Når vi ankom her var det kun en del av vertskapsfamilien som satt ute bak huset og lesket seg. Det var ikke tegn til annen aktivitet. Inne så det helt forlatt ut. Plutselig dukket en ung pike opp. Vi spurte om det var mulig å få servering og hun smilte opp og nikket. ketketl

etket

Lunsj stedet i Chira

Vi satt oss ned på et av bordene ute og etter hvert dukket hun opp med brød, salat, noen små lokale poteter med en chilisaus og litt stekt kylling. Det smakte riktig bra, sultne som vi var. Etter en stund kom andre kunder, en gjeng med lokale kvinner og en svensk familie. Det ble riktig livlig på den lille terrassen og alle spiste det samme, her var det kun dagens som gjaldt.  vi betalte € 27 for oss to og gikk videre langs veien mot Chira.  Fra veien som følger innsjøens bredder, har vi god utsikt til landskapet rundt.  Det var søndag og mange familier hadde slått seg ned og nøt en piknik sammen.

På innsjøen så vi noen roere som trente. Det var en fredelig atmosfære.

Innsjøen ved Chira

Nederst  langs innsjøen kommer du til en ny dam som du går over. Følg stien langs vannledningen oppover. Her er det en stigning på ca. 100m som tar 20 min. 

Etter hvert vil du de grusveien som du fulgte på toppen. Når du kommer på grusveien tar du denne til venstre mot Soria.   Du vil gå forbi noen gartnerier. Ta grusveien ned til høyre mot et par litt øde liggende gårdsbruk. Du vil få øye på stien som tar deg videre til Soria. 

Pass litt på når du når stien hvor denne går videre. Det er litt kronglete å følge den ettersom den er så dårlig merket.  Se godt etter vardene før du går videre. Her er det til tider bratt og ganske grusete så pass på. 

Tilbake til Soria og til plassen med den lille kafeen hvor det nå var et yrende liv. Både i og utenfor kafeen, som viste seg å være restaurant, var det stappfullt. Det var i all hovedsak kun lokale gjester.  Alle koste seg og snakket i munnen på hverandre. Det var søndag og alle hadde god tid. Her kan man få en god lunsj til en hyggelig pris. Sitter man ute har man nydelig utsikt ned dalen.

Tekst og foto

Margaretha Ramm

Januar 2011