Spennende og variert fottur ved Lago di Maggiore, Locarno Sveits

SPENNENDE OG VARIERT FOTTUR VED LAGO DI MAGGIORE

UTGANGSPUNKT: LOCARNO- SVEITS

__________________________________________________

Transport med tog og taubane opp til startpunktet: Rasa i Centovalli -dalen

Høydemeter opp/ned: + 500/ - 1198
Tid: ca 6 timer

Vanskelighetsgrad: Middels

Utstyr: Turkart Locarno- Centovalli- Lago de Maggiore 1: 25 000
(Kjøpes på turistkontoret i Locarno)

Turen starter med å ta det søte lille toget som går fra togstasjonen i Locarno og inn Centovalli-dalen.

Kjøp en togbillett som inkluderer billett til taubanen, det er billigere.

Centovalli dalen

Toget tar deg sakte inn denne frodige dalen hvor togturen er verdt en tur i seg selv. Centovalli er en dyp, frodig dal med et historisk kulturlandskap. Vi passerer gamle koselige landsbyer .  Alt er velstelt og kjøkkenhagene bugner av grønnsaker av mange slag.

Bro fra Middelalderen

Vi ser ned på noen gamle broer fra Middelalderen som strekker seg over den vakre elven med irrgrønt vann i bunnen av dalen.

Togturen til Verdasio tar ca. 20 min. Her går du av.  Taubanen venter på de reisende fra toget, så det logisk  godt gjennomtenkt i god sveitsisk stil. Taubanekabinen er liten og rommer ikke mer enn maks 6 personer. Vær derfor rask med å gå fra toget til taubanen så du sikrer deg plass.

Taubanen tar deg opp til landsbyen Rasa. Fra gondolen er det nydelig utsikt oppover og nedover dalen. Reisen opp tar ca. 10 min.

 

Rasa (898moh) er en liten landsby med vertshus og kirke, her har tiden stått stille.  Vi treffer vertshusverten og forteller oss hvordan vi kan få litt vann og kaffe. Det er bare å forsyne seg og legge myntene i en liten blikkboks. Vi rusler rundt i landsbyen , husene er gamle men godt vedlikeholdt. Havene bugner av blomster og grønnsaker.  Her nytes stillheten og roen.

Fotturene er godt merket, og vi finner lett skiltet retning Termine (997moh) som er vårt neste mål.

Fra Termine kan man velge å enten å gå opp til Pizzo Leone ( 1670moh) til høyre, eller en mykere variant mot Alpe di Naccio , vi velger stien mot venstre. Alle retningene er merket med en tidsangivelse, og den er omtrent riktig for oss.

Etter 2 timer er man på toppen av kammen og kan da enten gå opp til Alpehytten Alpe di Naccio for servering eller gå rett frem for å starte nedstigningen. Det er en titalls muligheter for å komme ned mot Lago di Maggiore. Utsikten er formidabel!

Vi gikk for meget til venstre og havnet på en sti som gikk nærmest ned en ur.

Hold derfor heller til høyre, så vil stien ta deg ned til Brissago eller Ronco. Herfra går det busser tilbake til Locarno.

Dette er en stor turopplevelse og garantert en vinner en fin og klar sommerdag.

06.08.2011

Margaretha

 

 

 

Fra Theoule til Agay i Esterelmassivet

FOTTUR FRA THÉOULE TIL AGAY

Tekniske detaljer:

Lengde 11,6 km

Høydemeter opp/ ned: 540

Tidsanslag: 4 timer

Vanskelighetsgrad: Middels

Kart: Cannes-Grasses Top 25 nr 3643

Dette er en tur hvor man opplever Esterel fjellene med sin karakteristiske røde farge. Man går med utsikt mot fjellene og mot Middelhavet. Flott tur hele året. Pass på å ha med nok vann og proviant.

Adkomst:

Fra Mandelieu følger man veien langs sjøen( RD 6098), kjører gjennom La Napoule og forsetter helt til Théoule s/ Mer. I sentrum ta til høyre inn Avenue Dahon, fortsett langs Rue Pastor innover dalen.

Du vil komme til en parkeringsplass (P- plass du Vallon de l’Autel)
Her kan du sette fra deg bilen. Pass på å ikke sette fra deg verdisaker i bilen.

Turbeskrivelse:

Fra p-plassen ta stien som viser Col de Théoule. Den bringer deg gjennom en liten dal med mange Mimosa trær, nydelig om våren med flott flora. 

Flere snarveier(stier) bringer deg videre til Col du Trayas (248 m), hvor en bred skogsvei bringer deg bortover og helt til Col de la Cadière (241m). Et viktig kryss i dette fjellmassivet.

Starten på turen i utkanten av Theoule

Så tar du oppover og langs stien mot venstre retning Grosses Grues (440m).  Stien følger i sikksakk oppover mot høyden i lett underskog. Når du har ankommet toppen, gå ned i sydlig retning helt til en liten åskam (327m), stien er ganske steinete og bratt .  Den vil bringe deg langs kammen og videre opp til Petites Grues(413m).

Derfra går det skarpt nedover til Col de Notre Dame(324m) som er et veikryss.

Oppover mot Col de Theoule med Mimosaen i blomst

Fra krysset kan du enten bevege deg rett nedover langs en fin sti mot havet og mot jernbanestasjonen Le Trayas langs kysten. Det er også en bussholdeplass her. Buss eller tog tar deg tilbake til Théoule, eller så kan man forsøke å friste lykken ved å haike.

Alternativ 2 er å gå til venstre tilbake 500m langs piste des Grues mot krysset Pic Martin. Forsett mot venstre . Du vil nyte en nydelig utsikt mot Middelhavet mens du går . Stien vil gå sakte nedover, så oppover et stykke, for så å ta deg mot Col du Trayas.

Derfra går du til Col de Théoule og tilbake den lille dalen du kom opp fra.

 

Langs Azurblått hav og vill kystlinje, fra Menton til Cap d'Ail

FOTTUREN FRA MENTON TIL CAP D’AIL

Turbeskrivelse:

Kart: Nice-Menton, TOP 25 nr 3742 1 /25 000

Lengde: 15 km

Opp/ned: 50 m
Varighet: 3,5-4 timer
Vanskelighetsgrad: Lett

Kan gås hele året.

Roquebrune i bakgrunnen

Fra Plage Marquet og mot Cap d'Ail




Stien er ondulert langs den vakre kystlinjen





Togstasjonen i Cap d'Ail





Logistikk:

Ta toget langs kyststripen og gå av i Carnolès, stasjonen før Menton. Det er også mulig å kjøre til stasjonen og parkere der, for så å ta toget tilbake hit fra Cap d’Ail.

Ta ned gaten til venstre, så ta tunnelen under veien og følg gaten som tar deg direkte ned til havnen. Her følger du kysten til høyre. Etter et par parkeringsplasser og en siste restaurant, vil du komme ut på stien som er lett å finne på nedsiden av veien.

Med Cap d’Antibes og Cap Ferrat, utgjør Cap Martin og Cap d'Ail noen av de flotteste naturopplevelsene langs kysten av Cote d’Azur.  På Cap Martin er mange av de mest elegante villaene fra begynnelsen av århundret, eller perioden man kaller ” La belle epoque ”. Man kan skimte de majestetiske fasadene til disse store palassene halvveis gjemt blant de høye furu trærne.  Stien går rett under Villa Cyrnos, som var tidligere eid av keiserinne Eugenie, som var gift med Napoleon III.  Litt lenger bort langs stien, ved plage de Cabbé, legger man merke til hytten (cabanon) til arkitekten Charles Jeanneret, kalt Le Corbusier (1887 – 1965). 

Den ligger på nedsiden av stien og er merket med et lite skilt. Le Corbusier var funksjonalismens far. Hytten fremstår som meget beskjeden og i sterk kontrast med flotte villaene.

Stien snirkler seg litt opp og ned, og går langs ville og flotte kystformasjoner. Det er nydelig utsikt mot Monaco når man kommer til Baie de Roquebrune.

Følger en stien noen hundre meter til, kan man beundre en ny flott villa nedenfor stien: La Casa del Mare, som er eid av en rik russer.  Huset har en nydelig have med store plener, flotte palmer og diverse eksotiske planter.

Etter en drøy time kommer en frem til tog stasjonen i Roquebrune Cap Martin. Her er første mulighet for enten å ta toget tilbake eller ta toget til Monaco for å gå videre derfra.

Vi valgte å følge stien videre. Følg gaten opp100 m fra tog stasjonen. Ta gaten til høyre noen meter. Ikke gå over broen, men ned en sti til venstre som går langs toglinjen. Det er skiltet.

Stien går litt opp og ned flott utsikt mot nydelige strender. Det er mulighet for å gå ned til dem og bade i havet når man føler for det.

Etter ca 1,5 t slutter stien og vi befinner oss foran Sporting Club de Monte Carlo.  Her var det en vanvittig bilpark linjert opp på p plassen: Ferrari, Porsche, Lamborghini, Bentley etc. Det var litt av et syn!

Vi følger strandpromenaden videre og stopper for lunsj langs en av strandrestaurantene for å innta en enkel lunsj. Det kostet oss € 25 pr person med en pizza eller salat og en drikke.

Turen går videre gjennom selve Monaco by. Her var det frenetisk stemning med forberedelsene til billøpet som skulle gå av stabelen 3 dager senere. Høye sikkerhetsnett var bygget langs veien hvor billøpet skulle gå. Bilene kommer utrolig nok opp i hele 300 km i timen! Publikum betaler 3-4000 kr for en tribunebillett. Billøpet trekker til seg et kjøpesterkt publikum og er en økonomisk viktig turistmagnet for rivieraen.

I midten av Monaco tar vi heisen ned til strandveien igjen og følger skiltene til Plage Marquet.

Plage Marquet befinner seg i utkanten av Monaco. Kommunen vedlikeholder godt denne brede og fine stien, som er godt merket.   Du går først forbi odden ” La Pointe des douaniers”, altså utkikkspunktet til tollerne. Her er det en liten utendørsrestaurant hvor man kan en stopp.

Følge så stien som går langs den bratte skråningen ned til vannet.  Stien vil en stund gå nærmere havet, og det er lagt til rette for å ta en dukkert ved hjelp av noen stiger. Vannet er asurblått og nydelig, det frister!

Etter odden Cap Rognoso, hvor villaen The Roch befinner seg, vil stien bli bredere og man går forbi noen enorme elegante villaer fra begynnelsen av århundret.  

 

Stien går videre langs en trang passasje i et litt bratt terreng, til La plage Mala som befinner seg rett under noen bratte skrenter. Denne stranden er kjent for sine fine beliggenhet og mange søker seg hit en varm sommerdag.

En bratt trapp tar deg opp til Eden Palace, det tidligere palasset i Cap d’Ail. Her bodde Greta Garbo og Winston Churchill.  Gå rundt denne majestetiske bygningen, og ta nedover Avenue de May noen meter, til porten til haven til Sacha Guiltry.

Følge kystveien videre langs nydelige alléer og haver, og gå tilbake til bydelen Fontvieille og tog- stasjonen i Cap d'Ail.

 

Langs dalen Vallee de la Brague fra Biot til Valbonne

FOTTUREN FRA BIOT TIL VALBONNE LANGS VALLEE DE LA BRAGUE

Biot befinner seg langs veien D 4 mot Valbonne. Fra kystveien N 98 eller N 7 eller fra A8 (ta utgang Antibes eller Villeneuve Loubet) kjør oppover D4 til Biot. Parker nedenfor landsbyen på indikerte parkeringsplasser. Parkeringen er gratis.
Høydeforskjeller på turen: + 180m / - 60

Tid:3 timer

Distanse: 9,8 km

Vanskelighetsgrad: Lett.

Kart: Cannes-Grasse/  Top 25nr 3643 ET



Grønne omgivelser og nydelig natur. Du hører kun fuglene kvitre.

Biot er en hyggelig og pittoresk landsby med en historie helt fra Middelalderen. Det er her i 50- årene at Eloi Monod satte i gang og utviklet kunsthåndverk i form av glassblåseri.  Glassene er kjente for sin spesielle stil med små luftbobler i glasset.

Biot er også kjent for sine mange kunstnere og de berømte leirkrukkene. Produksjon av krukker har pågått over lang tid.

Kommunikasjonen mellom Biot og Valbonne har vært gjennom Brague dalen som er klassifisert nasjonalpark. Her er en frodig natu,r og elven har mange små fossefall i kalkstein.


Små broer og kulper hele veien

Fra parkeringsplassen gå opp til rådhuset i landsbyen. Ta så veien som går skrått oppover til venstre, ” Joseph Durbec”, gå ned noen trappetrinn, så ta en sti som går langs åssiden helt til den gamle kanalen. Stien er merket. Ta så over på den andre siden av elven og fortsett oppover denne behagelige stien, som til tider er hellelagt.  Med jevne mellomrom går en forbi små nydelig kulper og små fossefall. Det er et yrende fugleliv som gir seg til kjenne med sin kvitring og fuglesanger.

Barna trives langs elven. Jack ser på fiskene.

Etter en stund vil man gå under broen til D 604, forbi et hestesenter og rett etter en gammel ruin, ta til venstre for å forlate elven. Etter et lite stykke å ta ned igjen for så å gå opp den lille dalen Bruguet.



Stien vil ta deg forbi gamle møller som nå er nedlagte og noen er restaurert til feriehus. Det var i alt 6 møller langs Brague elven, både mel- og olivenmøller.

Stien ender opp ved kirkegården til Valbonne.  Det går busser tilbake til Biot.

 

Fra sjarmerende Peille til Cime de Baudon

FOTTUR FRA PEILLE  (650 m)

Peille - Cime de Baudon (1264 m)

Lengde 7 km- ca. 3 timer- vanskelighetsgrad: 2  ( 1-4 )

+620 m/ -620m

Denne turen kan gås hele året.

Utstyr: Fotstøvler og vandrestaver anbefales

Ankomst:

Følg A 8 til utkjørsel nr. 55 nordøst for Nice. Derfra tar man retning Drap. Kjør så mot Peillon / Peille.

Følg D53 som tar deg til landsbyen. Parker ved kirkegården, her er P- plass for besøkende



Peille er en nydelig liten landsby som ligger i fjellsiden omgitt av olivenlunder. Den er en de såkalte ”Village perché”, en landsby som klorer seg til fjellet i nydelig terra cotta farger.

Turen starter med å følge en gate rett inn i sentrum av landsbyen. Gaten blir en slags tunnel, ettersom den er overbygget. Her har man passet på å utnytte hver  m2. Gaten er belagt med pene, store heller, og det er rent og pent.

Gaten ender opp i byens lille torgplass, hvor det er en baker, en restaurant, en fontene og en liten politistasjon. Rene Kardemommeby!

Vi tittet inn i restauranten og her åpenbarte det seg en buffet fylt med forskjellige hors-d'oeuvre med mange lokale spesialiteter: marinerte paprika, pølser, patéer, linsesalat, rødbet salat, pissaladiere, marinerte artisjokker, taboulé, ansjoser ...bare for å nevne noen.

Tennene løp i vann og vi spurte om det var mulig å spise der. Madamen så strengt på oss over brillene og spurte om vi hadde reservert? Ikke det, nei, da var det ikke mulig, men så forbarmet hun seg over oss og plasserte oss på et bord ute på plassen. Været var fint så det passet oss fint. Vi spiste og så på landsbylivet.

Restaurant Cauvin tel: 04 93 79 90 41 ( regionale  spesialiteter -4 retters meny € 25 )

Etter dette hyggelige møtet, begynte vi på fotturen:

Følg gaten fra torget skiltet ”Via Ferrata” og ta trappene opp til du når toppen av landsbyen. Derfra følger du skiltene til Col St Bernard. Den når du etter 1 km. Herfra følger du en bred skogsti som slynger seg oppover mot fjelltoppen over deg.

Ved et stikryss etter ca. 20 min tar du til venstre. Stien som blir bratt etter hvert, følger du til du kommer til fjellkammen. Herfra følger du kammen bortover og oppover mot toppen. Det er godt skiltet.

 

På toppen er et flatt område på ca. 10 m diameter som du kan hvile deg på mens du beundrer den fantastiske 360¤ utsikten.  Det er en orienteringstavle på toppen som informerer om alle fjelltoppene rundt og avstanden til disse.

Fra Le Cros d'Utelle til Utelle i Vesubie dalen

FRA LE CROS D’UTELLE TIL UTELLE / ALTERNATIVT VIDERE TIL LA MADONE D’UTELLE

ADKOMST:

31 Km fra Nice. Kjør opp dalen langs elven Var via RD 6202 til Plan du Var. Her svinger du av til høyre retning Vallee de la Vésubie (RD 2565) og tar den oppover 4 km, så tar du skarpt opp til venstre til den lille landsbyen Cros d’Utelle ( 2km )

FAKTA OM TUREN

HØYDEFORSKJELL:  + 700 m / - 700 m
Varighet: 5 timer

Vanskelighetsgrad: Sporty

Kan gjennomføres hele året.

Kart: Vallee de la Vesubie TOP 25 nr 3741



Utelle

Dalen La Vésubie er svært frodig og vakker med sine mange juv.  Det er også verdt å kjøre opp hele dalen som en biltur.

Starten på turen er godt skiltet

Landsbyen Cros d'Utelle ligger oppe i fjellsiden (350 moh.) og er sjarmerende med sine mange oliventrær. Turen starter ved kirken hvor det er mulig å parkere bilen. Følg skiltene til GR 5 som starter rett bak kirken. Følge stien som går ganske sterkt oppover langs fjellsiden. Etter en stund kommer man til et lite plateau hvor kapellet St Antoine ligger ( 673 moh. ). Her deler stien seg men hold til venstre langs GR 5.
Fortsett stien gjennom en lund med kastanjetrær, over en liten ravine og så fortsetter stien oppover, bred og fin til du ser landsbyen Utelle foran deg. Utelle ligger karakteristisk til ytterst på en fjellkapp 1172 moh.
Turen opp til Utelle tar ca. 2 timer i jevn gange.

Nå har du valget mellom å ta videre opp til La Madonne d’Utelle som er virkelig verdt et besøk.
La Madonne er et kapell som ble bygget her fordi noen fiskere som hadde vært i havsnød lovet å få bygget et kapell nettopp her da de under en storm hadde bedt til jomfru Maria. Under bønnen hadde de lovet at hvis de ble reddet skulle de ære henne. Like etter kom et skarpt lys fra himmelen som pekte på dette lille fjellet. Fiskerne bestemte seg da til å få bygget et kapell her. Det sies at det har vært flere mirakler her, og katolikkene valfarter til dette nå pilgrimstedet et par ganger i året.

Turen opp til dit tar ytterligere 1 time. Det er en restaurant på toppen hvor man kan spise. Den er holdt av nonner. Det er også mulighet for å overnatte, de har noen få rom. L'Hostellerie et restaurant du Sanctuaire tlf. 04 93 03 19 44

Uteserveringen ved La Madonne d'Utelle

Alternativt er å kjøre til Utelle , gå til toppen og spise lunsj hos den hyggelige madamen som har et liten enkel restaurant. Når vi var der spiste vi ute og nøt utsikten. Vi fikk en tallerken med forskjellige ” legumes farcis ” , en hjemmelaget pate og noen lokale oster. Helt perfekt!

Følg samme veien tilbake. Det er mulig å ta veien tilbake ned til venstre fra Utelle via Colombien, men denne stien bringer deg svært langt ned før du tar oppover igjen og joiner GR 5 ved Chapelle St. Antoine.

 

Sjarmøretappen fra Ruta til Portofino

FOTTUR LANGS LIGURIAKYSTEN

SJARMØRETAPPEN FRA RUTA TIL PORTOFINO

Vårt utgangspunkt var Sestri Levante som ligger sydøst for Santa Marghuerita. Vi tok toget til Sta.Marghuerita. Det tar 20 min. Det er liten prisforskjell på billettene på 1. eller 2. klasse. Det anbefales å kjøpe  1. klasse.

Kyststripen er vakker, og det er mye pent å hvile øynene på. Vel ankommet i Sta.Margherita tok vi en drosje. De står rett utenfor togstasjonen. Avtal fast pris. Et annet alternativ et å ta bussen opp.

Portofino ligger ytterst på en halvøy.  Halvøya er et naturreservat med et høydedrag  hvor øverste punkt ligger ca 400m over havet. Landsbyen Ruta ligger i bakkant av dette høydedraget. Det er nyttig å ha med seg et turkart over halvøya som viser nettverket av stier.

Når du ankommer Ruta, be sjåføren stoppe ca 100 m etter tunnelen som ligger i utkanten av landsbyen.Her starter stien skarpt opp til venstre.  Det går også en vei inn til venstre. Stien vil ligge på venstre side av veien. Om du ikke finner stien, spør de lokale om” Camino di Portofino ”. Den første halvtimen går man i ganske sterk oppoverbakke til man når toppen av høydedraget.  Det dreier seg om ca 100m. høydeforskjell.
Fra toppen går stien fin og bred i underskogen,  langsomt nedover mot Portofino. Du vil møte flere krysningspunkter underveis, men ved hvert kryss er alle stiene godt merket  og med estimert gåtid for turen videre.

Vi valgte å følge stien til Portofino hele veien. Et annet alternativ er å gå ned til den lille fiskerlandsbyen San Fruttuoso som ligger langs kysten litt nordvest for Portofino. Landsbyen som ligger vakkert til i en bukt med nydelig sandstrand,  er kjent for sitt gamle kloster og kirke. 

Bukten med fiskerlandsbyen San Fruttoso

Herfra går det båter til Portofino hver time.

Den første timen gikk vi i pen underskog.  Fordelen er at det gir skygge. Etterhvert åpnet landskapet seg mer og vi kuet med sin azurblå farge.
Stien er bred og åpen i dette partiet. Vi traff flere italienere på tur, unge og eldre. En skoleklasse hadde naturfagundervisning  i det fri. Noen turgåere hadde installert seg  på noen bord og benker med sin picnic og koste seg.
Litt senere hører vi det rasle kraftig i buskene.  Dette var ingen fugl men et villsvin kanskje?
Naturen er vakker med sine mange og forskjellige trær: Vi går forbi palmer, eiketrær, furutrær, valnøtttrær og olivenlunder.

Når vi nærmer oss Portofino går vi gjennom dyrkede områder med vinranker. Det lages mye god hvitvin langs Liguriakysten. Den er meget karakteristisk ; klar i fargen, frisk og fruktig i smaken med et hint av stikkelsbær og en anelse røksmak.

Stien blir smalere og steinete ettersom vi nå nærmer oss kysten. Det er en del opp og ned rett før Portofino. Stien ender høyt oppe i lia over Portofino. Vi ser ned til kystlinjen med alle de vakre villaene og båtene ankret opp i bukten.

 

Vi passerer bolighus med små haver. Her plantes det mye forskjellig; noen blomster,  men i god Italiensk ånd er det kjøkkenhaven og vinrankene som opptar det meste av plassen.  . Stien har gått over til en veldig bratt og smal vei. De små pickupbilene med tre hjul tøffer forbi, og det er det eneste kjøretøyet som det er mulig å komme frem på. Det lille lasteplanet bak er lastet med hageredskaper, frukt og grønnsaker. De har vært og jobbet i hagene sine og skal hjem til sin lunsj.

Veien bringer oss forbi det berømte hotellet ”Splendido ”som ligger vakkert til med sine blomsterfylte terrasser langs åssiden. Gjestene blir servert lunsj under store parasoller. Her bor alle stjernene når de besøker Portofino, Italias svar på St Tropez.

Fottur langs elven Siagne fra St.Cezaire

FOTTUR LANGS ELVEN SIAGNE FRA ST. CEZAIRE

Lengde 7 km ( ca 3 timer )

Høydemeter: 500m

Vanskelighetsgrad: Lett/ Middels

Kart: TOP 25 : Haut Siagne ( 3543 ET )

Starten på turen med nydelig utsikt over Siagne dalen

En sansenes tur, med flotte bademuligheter i elven om sommeren. Turen kan gjennomføres hele året. Start : St Cezaire som ligger 15 km vest fra Grasse. Kjør til Grasse, kjør inn mot sentrum og ta retning Draguignan. Følg så D13 til St. Cezaire s/ Siagne.

St Cezaire er en sjarmerende liten landsby som ligger ytterst på en klippe over elven Siagne. Landsbyen har historie helt fra romertiden. Landsbyens 3000 innbyggere lever av turisme og dyrking av oliven. Jeg stakk innom det lille postkontoret på plassen for å kjøpe noen frimerker. Lokalet var lite med blondegardiner og noen potteplanter i vinduet. Det var 3 personer foran meg i køen. En gammel dame med forkle kommer inn. Hun stønner når hun ser køen: ”Det har ikke vært slik kø siden Julen!” Damen foran meg blir ekspedert og forteller postdamen om sin mors helseproblemer, hennes egne problemer med telefonen som ikke fungerer og hva hun skal lage til middag søndag når hun får svigermor på besøk. Jeg har tid og synes hele scenen er ganske så morsom og sjarmerende. Så stikker vi innom bakeren og kjøper et par luftige og deilige croissanter som vi inntar med en liten café crème.

Selve fotturen starter ved å gå ned et smug mellom husene i Rue Égalité som går opp fra kirken mot kapellet. Passasjen finner du på høyre side ca 50 m opp i gaten. Stien, som er en gammel eselvei, er rød og hvitmerket i starten og fører deg ned mot dalbunnen. Innbyggerne brukte denne veien for å frakte sine oliven ned til møllene som lå langs elven. Det var på et tidspunkt inntil 40 000 oliventrær i området. Vi stopper opp og nyter den fantastiske flotte utsikten mot dalen og videre innover i fjellene mot nord. Etter 20 min langs den pent opparbeidede stien kommer du til et kryss. Ta stien som går skarpt ned mot høyre. Stien tar deg ganske raskt ned til vannkanalen som gir drikkevann til Grasse og Cannes. Kanalen ble bygd i 1860, og takket være denne fikk landsbyen også vann ved hjelp av et hydraulisk pumpesystem som er bygget etter oppfinnnelsen til den franske oppfinner J. Montgolfier.

Før den tid hadde landsbyen kun vann fra kilder og brønner. Kanalen reddet landsbyens prekære vannsituasjon.

Etter å ha passert broen som går over kanalen, bringer stien deg ned til Siagneelven, og snart ser du den flotte middelalderbroen i sten: Pont des Tuves. Den er et nydelig, lite byggverk og ligger flott til over en krystallklar, stor vannkulp. Her er det populært å bade om sommeren. Gå over broen og følg den gulmerkede stien til høyre som følger langs elven oppover. Det er mange muligheter langs elven for å slå seg ned og nyte en picnic. Elven er vakker og med en viss mystikk i landskapet rundt. Når kommer alvene frem? Vi følger stien langs elven og nyter landskapet og luktene fra vegetasjonen: De provensalske urtene som tymian og lavendel vokser vilt og gir fra seg de herligste dufter.

Etter en stund kommer du til en åpen plass hvor det ligger ruiner etter et gårdsbruk. Det er ikke vanskelig å forestille seg livet her da det var full aktivitet med jordbruk og dyrking av oliventrær. Her var vann og sol i mengder. En gammel mølle ligger i ruin lenger opp. Det var stor etterspørsel etter dens tjenester med de mange oliventrær i området. Langs stien går vi gjennom vill natur med et inntrykk av fordums kulturliv og historie. Det er en intens og flott opplevelse. Jeg føler meg priviligert. Ca 10 min lenger frem ser vi en ny stenbro som bringer oss tilbake til den andre bredden. Stien bringer oss opp til landsbyen ( 45 min).



Elven Siagne med sine fine kulper for å bade

 

 

 

 

I landsbyen slår vi oss ned på torget og nyter dagens rett ved en av fortausrestaurantene. Vi velger kylling i krepsesaus, som smakte deilig med et glass rosévin fra Provence. Lunsjen går mot slutten og kundene strømmer ut mens praten går livlig. Stedet har tydeligvis mange stamkunder. Jeg overhører én av samtalene: ” Idag var Aiolien( posjert fisk med hvitløksmajones ) veldig bra og servert i generøse porsjoner. Torsken var fast og fin. Du får ha en fin ettermiddag og så sees vi ikveld”.

Vi ser på landsbylivet, gatefeieren sprøyter mot ugress og landsbykonene står og prater sammen. Folk har tid til hverandre, og det er en fredelig stemning. Det ene huset har et solur på toppen av bygningen. Fontenen i bronse står sentralt i byen og er flott.

Meget fornøyde med vår fottur og etterfølgende lille lunsj, går turen hjemover.



Tekst og foto Margaretha Ramm

 

Fottur på Mallorca, Den gamle stien fra Deia til Soler

FOTTUR PÅ MALLORCA - DEN GAMLE STIEN FRA DEIA TIL SOLLER (GR 221)



Utsikt mot kystlinjen

Tekniske detaljer-logistikk

Tid: ca 3 timer Høydemeter opp/ ned: 240/ 400
Type tursti: Godt merket sti som er til tider er belagt med brostein.
Start: Bussholdeplassen i Deia.

Starten på turen er godt skiltet nedenfor veien

Kommer du med egen bil, er det få parkeringsmuligheter i landsbyen, men planlegger du lunsj på La Residenzia, tilbyr hotellet parkering mens du går turen. Deia er verdt et besøk, en sjarmerende liten landsby med gallerier, kafeer og restauranter. Fra bussholdeplassen går du i retning av Soller, og tar tredje gaten på venstre hånd som går skarpt nedover. Stien er skiltet GR 221. Her starter GR 221

Ved enden av gaten trår du over et gjerde ved hjelp av noen trappetrinn. Gå ned den brolagte stien og kryss veien 3 ganger. Følg veien ca. 20 m og så tar du opp til høyre (bro på venstre side). Stien smyger seg rolig opp langs olivenlundene og løper ut på MA-10 veien til Soller.

Følg veien til venstre og gå opp til høyre ved markeringen av km 60,2. Følg en asfaltert, enkel vei og ta til venstre etter ca. 100 m. Her starter stien igjen, som bukter seg mot venstre. Dette er en gammel sti som går fra Soller til Deia. Den eksisterte allerede på 1000- tallet da araberne holdt til på Mallorca. Flere deler av stien er restaurert, og du kan beundre det fine steinarbeidet både i murene langs stien, og steder hvor stien er bygget opp med støttemurer.

Stien er nydelig bearbeidet og fin å gå

Gjennom vakker og flott natur

Halvveis vil du gå over tunet til Can Prohom, et lite gods som er gjort om for overnatting og til cafe. Her kan du sitte og ta et glass nypresset appelsinjuice, med nydelig utsikt over kysten. Det er en hyggelig og pen beplantet terrasse utenfor huset. Huset var tidligere en appelsin og sitrus farm. Herfra bærer det nedover mot Soller.

Stien er bred og fin hele veien. Vi traff en del lokale turgåere, venner og familier, ettersom det var Påske og ferie. Utsikt mot kysten

I Soller finner du taxi- holdeplassen ved tog stasjonen i utkanten av sentrum. Tariffene står på et skilt. Det koster € 23 å ta taxi tilbake til Deia. En annen mulighet er å ta det gamle toget tilbake til Palma. Det tar 1 time. Toget ble etablert på 18-tallet for å frakte sitrusfruktene fra Soller til kysten, ettersom de ikke var farbare veier på den tiden.

Vi valgte å dra tilbake til utgangspunktet og innta lunsj på La Residenzia i Deia. Et fantastisk 5 * hotell med en stor deilig terrasse med utsikt utover landsbyen og landskapet rundt. Betjeningen er kjent for sin vennlige og imøtekommende service. Hotellet var tidligere eid av Richard Branson, men er nå solgt til Oriental Express Gruppen.

29.04.2013 Margaretha Ramm